LNU og Norsklæreren

Vi må holde oss oppdatert. Vi blir aldri ferdig utdannet. Dette er noe vi ofte hører på lærerskolen. Det er derfor fint at vi har lærere som tipser oss om nyttige sider/tidsskrifter.

En måte å holde seg oppdatert på er å bruke internett. Her er det mange gode ideer og det legges også ut forskningsartikler av nyere dato. Men hvor???  Hvis man ikke vet hva man leter etter, eller hvor man kan finne det vi leter etter vil dette kunne være en tidkrevende prosess.

Det er her «LNU» og «Norsklæreren» kommer inn i bildet. Ved å klikke seg inn på websiden til LNU vil man kunne se etter aktuelle kurs eller artikler. Der kan man også bestille abonnement på bladet «Norsklæreren» og man vil da kunne sitte hjemme å lese seg opp på nyere forskning eller debatter som pågår. God lesing!

http://www.norskundervisning.no/

Å bruke IKT i matematikk

At vi som lærere også skal lære elevene bruk av digitale verktøy i matematikk vil nok kunne være utfordrende for mange. Samtidig er det viktig at vi også ser hvilke muligheter som er tilgjengelig og hvilke gevinster elevene får av denne type variert undervisning.

Bildet er hentet fra Google.

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering (LK06).  

Det at elevene skal ta i bruk interaktive spill for utforsking og læring vil kunne være motiverende i seg selv. Det å spille spill på Pc er også noe de fleste barn er kjent med.

Som lærer kan det være utfordrende å holde seg oppdatert på hvilke spill/programmer som egner seg best til det elevene skal lære. Det er utallige muligheter tilgjengelig, men hvis en ikke er kritisk til hva en tar i bruk i undervisningen kan en risikere at elevene ikke har det læringsutbytte som var tenkt.

For litt eldre elever kan Excel egne seg godt til å lære elevene for eksempel å lage et budsjett eller andre typer utregninger.

For å lære geometri på data er GeoGebra et morsomt og nyttig program som egner seg godt til undervisningsverktøy. 

Bildet er hentet fra Google.

Det kan være en fordel for elever som sliter med matematikkfaget om de får bruke digitale verktøy som supplement i undervisningen. Men også her er det fallgruver for oss som lærere….vi må passe på at eleven forstår det som han/hun gjør. For å «kartlegge» dette er det viktig at en kjenner elevene, og at elevene kan forklare læreren hva og hvorfor han/hun har gjort det som er gjort.

Det å ta i bruk digitale verktøy kan gjøre matematikkfaget mer spennende, interessant og utfordrende både for elever og lærere i faget.

Glosetygger.

Å bruke IKT for å motivere elevene er noe de fleste lærere gjør. Kanskje får elevene spille spill på data som belønning for god innsats, eller det kan være at de får skrive på PC neste gang det skal skrives en tekst. Hvis man som lærer har kjennskap til, og deler med elevene, ulike læremidler på nett vil dette også kunne være med på at elevene arbeider mer effektivt i de ulike fagene. Elevene kan også (med fordel) bruke flere av læreverkene hjemme for å øve seg på ulike ferdigheter.

Glosetyggern er verktøy der elevene kan lage sine egne gloseprøver. De skriver inn de forskjellige ordene og kan etterpå teste seg selv. Etter at testen er utført dukker det opp animasjoner med tekst. Disse er både fargerike og morsomme. Som innføring kan kanskje lærer demonstrere for elevene hvordan de skal gå frem om de vil/skal gjøre dette hjemme. Mulighetene er mange….Verd å ta en titt på denne lenken.

http://tjenester.aschehoug.no/glosetygger/

Bildet er hentet fra Google.

Høytlesing for elevene, og med elevene.

Å lese er en av de viktigste kompetansene vi som lærere kan hjelpe elever med å lære. Det er i hovedsak norsklæreren som tar ansvaret med den formelle delen av lese- og skriveopplæringen, men etter at Kunnskapsløftet innførte lesing og skriving som kompetanser i alle fag er det også alle andre læreres ansvar at elevene lærer disse ferdigheter. Tekster i de forskjellige fagene kan- og bør leses på forskjellige måter fordi de har forskjellig innhold. Her kan læreren gå frem som et godt eksempel ved å bruke høytlesning aktivt i skolehverdagen helt fra elevene begynner på skolen og til de er ferdige. Jeg vet om mange elever på ungdomsskolen som liker at læreren leser tekster høyt for dem selv om de er blitt så store at det kan forventes at de kan lese teksten selv.

Bildet er hentet fra Google.

Hvis elevene leser høyt kan vi som lærere kan bruke denne høytlesningen som vurderingsform. Ved å høre elevene lese høyt vil vi som lærere kunne vurdere deres leseflyt, lesehastighet, hvordan de avkoder ord, og hvordan de klarer å formidle det de leser (muntlige ferdigheter). Viktig å huske på at elever som sliter med lesingen ikke bør utsettes for press til å lese foran andre elever. Da er det bedre at læreren hører eleven lese en- til- en. Kanskje kan eleven få noen ord/setninger i leseboken som han/hun skal øve på til høytlesing neste dag. Da blir det forutsigbart for eleven og han/hun kan øve hjemme på det som skal leses i klasserommet. Som lærer må man da passe på at eleven ikke bare lærer seg å avkode det som leses, men at eleven også har forståelsen for innholdet i teksten.

Moralen med dette blogginnlegget blir altså at vi som lærere aldri må slutte med høytlesing for- og med elevene. De kan lære mye av å høre tekstene muntlig, med en annen fortellerstemme, og hvis læreren i tillegg går gjennom ord/begreper som kan være vanskelig for elevene å forstå vil forståelsen for innholdet teksten bli bedre.

Og når elevene forstår innholdet i teksten vil det kunne gi videre motivasjon til å lese mer selv, enten på skolen eller hjemme, og dermed bli glad i å lese.

Kontaktmøter

Det er mye snakk om at vi som er lærerstudenter nå skal ut i fremtidens skole der det stilles andre krav både til lærere og studenter enn det gjorde før. Det er større krav til dokumentasjon av hva skolen gjør, hva lærere gjør og hvilket læreutbytte elevene har av undervisningen. Det er stort fokus på vurdering for læring og at elevene skal være deltakende i sin egen utvikling. Som mor til to barn må jeg spørre meg selv om hvor langt denne utviklingen er kommet. I hovedsak tenker jeg da på innholdet i for eksempel kontaktmøter. Kontaktmøter er et møte der man som lærer skal kaste lys over den sosiale og faglige utviklingen til hver enkelt elev.

Når jeg blir lærer tenker jeg at det er viktig å ha fokus på det som er positivt slik at eleven ikke skal oppleve møtet som skremmende eller kjedelig, men heller et møte der de får vite hva de kan og hva de er god på. En lærers rolle er jo selvsagt også å snakke om veien videre for eleven. Dette er det viktig at man som lærer har tenkt nøye over på forhånd. Elever som sliter i flere fag vil få lite utbytte og motivasjon til videre arbeid dersom det på et kontaktmøte blir ramset opp mange ting som læreren mener de må bli bedre på. Kanskje er det i slike tilfeller ekstra viktig at læreren er positiv til det eleven mestrer og kommer med 1-2 ting som eleven, med hjelp av foreldrene og læreren, skal jobbe mer intensivt med i tiden fremover. Dette for at eleven skal føle at det som skal jobbes med videre blir overkommelig.

Jeg ser selvsagt at dette kan være en utfordring dersom man som lærer føler at kontaktmøtet er arenaen for å diskutere alt som læreren vet om eleven.

Mange lærere har kanskje ikke nok tid i hverdagen til å snakke med foreldrene utenfor den oppsatte tiden. Og det er her jeg mener at lærere burde bli flinkere. Ta opp det positive på kontaktmøtet når eleven er til stede og snakk om 1-2 ting som skal jobbes videre med. Alt annet må en som lærer sette av tid til å snakke med foreldrene alene om.

Å bruke mail som verktøy kan da være et alternativ til et bedre skole- hjem samarbeid? Da kan en som lærer ta kontakt med foreldrene om det er noe, og foreldrene kan sende mail til læreren hvis de ønsker.

Mulig jeg kaster en brannfakkel ut nå, vet at en lærers hverdag er travel og at det kan være vanskelig å få tid til alt. Allikevel mener jeg at dette er noe som skal og bør prioriteres slik at foreldrene vet hvor eleven er faglig til enhver tid, og hva som er viktig å holde fokus på slik at eleven får best mulig læringsutbytte.  Og sist men ikke minst…at eleven er motivert til å jobbe videre for å nå målene som er satt.

Kjør debatt!! 

Bildet er hentet fra google.